- Regulering
kan sinke innovasjon

Fintech-aktører i Norge frykter at vi blir akterutseilt dersom finanstilsynet ikke lemper på regulatoriske krav som er et hinder for å utvikle innovative finansielle produkter og tjenester.


Les mer

- Finanstilsynet må ha en hånd på rattet istedenfor en fot på bremsen, sier Liv Frehow, direktør for næringspolitikk i IKT Norge.

- Verdiskaping, arbeidsplasser og nye selskaper kan gå tapt for Norge om vi ikke får minst like gode regulatoriske rammevilkår som andre land i Europa, sier Liv Frehow, direktør for næringspolitikk i IKT Norge.

«Regulatorisk sandkasse» er begrepet som brukes om tilrettelegging for at fintech-aktører skal kunne utvikle nye tjenester i et kontrollert miljø under overvåking av finanstilsynet. Aktørene skal imidlertid slippe noen av kravene til konsesjon som ligger i et tungt regelverk.

Passive i Norge
- Regelverket kan ta fullstendig motet fra aktører som skal jobbe med innovasjon. Det er en helt reell fare og trussel for at fintech-aktørene flytter utviklingsprosjektene sine til andre land som har bedre regulatoriske rammevilkår. Det vil være en ulempe for alle parter, også for myndighetene som dermed mister muligheten for å tilrettelegge for en regulert nasjonal produktutvikling, sier Freihow.

IKT Norge har gjennom flere initiativ jobbet med å få på plass en regulatorisk sandkasse. Like før jul ble en fyldig rapport levert til finansdepartementet med forslag til modeller for hvordan en sandkasse kan drives. Freihow etterlyser større engasjement fra myndighetene.

- Sammenlignet med andre land er finanstilsynet i Norge passive. Storbritannia har tatt en lederposisjon og myndighetene tar selv initiativ til å lempe på krav for å øke innovasjonstakten. I Sverige og Danmark har også myndighetene satt fart på tilretteleggingen for fintech-aktørene, sier Freihow.

Samarbeid
Hun forstår at det er vanskelig for norske myndigheter å ha kapasitet og ressurser til å håndtere en regulatorisk sandkasse alene, og ønsker en dialog for å finne en samarbeidsform der både private aktører og andre offentlige instanser kan delta. Datatilsynet bør inn i prosessen, i tillegg til finanstilsynet.

En regulatorisk sandkasse innebærer på ingen måte et frislipp for private aktører.

- Alle aktører som skal delta i sandkassen må søke der de utførlig beskriver hvilket produkt eller tjeneste de skal utvikle, så må et utvalg ta stilling til hva som slipper gjennom nåløyet. Personvern og compliance er selvsagte krav som må være bakt inn i tjenesten, sier Freihow. 

- Finanstilsynet må i denne prosessen ha en hånd på rattet istedenfor å trykke på bremsen, sier Freihow.
 

Fakta / Regulatorisk sandkasse

  • På bakgrunn av innspill fra IKT Norge vedtok Stortinget i desember 2016 at Regjeringen skulle utrede mulighetene for å opprette en regulatorisk sandkasse. Lite har skjedd siden.
  • Storbritannia har kommet lengst og har gjennom initiativet «Project Innovative» tillatt flere titalls bedrifter å eksperimentere med innovative løsninger i samarbeid med myndighetene.
  • I Danmark har finanstilsynet iverksatt fem tiltak for å hjelpe fintech-gründere. En regulatorisk sandkasse skal etableres i første halvår 2018.
  • I Sverige er det kommet positive signaler fra myndighetene om å følge Danmark.

Stillstand i Norge

Norske myndigheter har foreløpig ikke tatt noen initiativ som vil hjelpe fintech-aktørene. Finansminister Siv Jensen viste i Stortingets spørretime i november 2017 til at «Finanstilsynet har satt opp en nettside med informasjon om blant annet konsesjonskrav, søknadsprosess og sentralt regelverk.».

- Finanstilsynet har i tillegg utpekt fagansvarlige som kan veilede fintech-virksomheter på ulike regulatoriske områder. Et av målene med dette kontaktpunktet er å bidra til å identifisere teknologiske utviklingstrekk, og å avdekke behov for regelverksendringer dersom gjeldende regulering ikke skulle være godt nok tilpasset ny teknologi eller nye forretningsmodeller, svarte Jensen.